| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (3-4 ganger ved midazolam i.v., 8-10 ganger ved midazolam p.o.) |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | | Økt risiko for sedasjon, nedsatt kognitiv funksjon, nedsatte motoriske ferdigheter og hukommelsestap. Mulig risiko for paradoksale effekter. Økt toleranse for benzodiazepiner i etanolfrie perioder hos alkoholavhengige, misbruksproblematikk. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen. |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (gjennomsnittlig 5 ganger i interaksjonsstudier både ved p.o. og i.v. administrasjon av midazolam). |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (6-10 ganger ved midazolam p.o., 2-3 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (gjennomsnittlig 10 ganger ved midazolam p.o., ca. 3-4 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (6 ganger ved midazolam p.o., 2 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt kombinert med rifampicin. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen med rifampicin være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 % vist med rifampicin) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (8-16 ganger ved midazolam p.o., ca. 5 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (5-6 ganger økning ved peroral bruk, langt mindre effekt ved intravenøs bruk). |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder ved peroral bruk av midazolam. Når midazolam gis intravenøst, er neppe noen stor dosereduksjon nødvendig. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (20-30 ganger ved midazolam p.o.) |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (7-8 ganger økning ved peroral bruk av midazolam, langt mindre effekt ved intravenøs bruk av midazolam). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for lonafarnib - denne kontraindikasjonen er basert på data med peroral midazolam. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (3-6 ganger økning ved peroral bruk av midazolam noe avhengig av ribosiklibdosen, langt mindre effekt ved intravenøs bruk av midazolam). |
|
| Bør unngås | At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). |
|