| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | | Økt sedasjon og risiko for respirasjonsdepresjon. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for natriumoksybat. |
|
| Bør unngås | | Økt sedasjon/CNS-depresjon, økt toleranse for opiater i etanolfrie perioder, evt. misbruksproblematikk. Hos pasienter som har brukt opioder over tid og kjenner sin egen reaksjon på bruken, finnes det ikke holdepunkter for at inntak av små mengder alkohol gir noen negative effekter. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt effekt og økte bivirkniger (sedasjon, CNS-depresjon) av opioider. (Data basert på dyrestudier). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av buprenorfin. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt effekt av opioider |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin. | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-100 %), mindre økning i den aktive metabolitten norbuprenorfin. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin. | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av buprenorfin (ukjent omfang). |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin. | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin. | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder esketamin brukt som nesespray (preparatet Spravato). | Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved sporadisk kombinasjonsbruk. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". | Økt risiko for CNS-depressive effekter, spesielt sedasjon og respirasjonsdepresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av buprenorfin (i gjennomsnitt 70-80%). |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved transdermal administrasjon av buprenorfin. | Økt konsentrasjon av buprenorfin (50-70 % økning ved sublingual administrasjon av buprenorfin basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonazol), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved sporadisk kombinasjonsbruk. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". | Økt risiko for CNS-depressive effekter, spesielt sedasjon og respirasjonsdepresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt effekt av opioider. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av buprenorfin. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
|