| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av didanosin (i gjennomsnitt 40-60 %), økt risiko for didanosin-relaterte bivirkninger, inklusive pankreatitt og nefrotoksisitet. I tillegg redusert antall CD4-celler / risiko for behandlingssvikt ved HIV-infeksjon. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder trolig bare tenofovir-alafenamid og ikke tenofovir-disoproksil. | Nedsatt konsentrasjon av tenofovir-alafenamid (40-50 %; vist for p-glykoproteininduktoren karbamazepin). Ved samtidig bruk av tenofovir-alafenamid og karbamazepin synker også konsentrasjonen av tenofovir i plasma med 20-30 %, noe som ikke er signifikant i denne sammenhengen. Likevel er det godt mulig at konsentrasjonen av aktivt tenofovir intracellulært vil å være signifikant redusert ved bruk av tenofovir-alafenamid. Samtidig bruk av tenofovir-disoproksil og p-glykoprotein-induktorer er ikke studert, men det er mulig at også tenofovir-disoproksil er et substrat for p-glykotprotein. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. Den er spesielt viktig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon på forhånd. | Økt risiko for nefrotoksistet. |
|
| Bør unngås | Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid. | Økt risiko for nefrotoksistet. I preparatomtalen for streptozocin er det angitt at midlet ikke skal brukes sammen med andre potensielt nyretoksiske legemidler, men i preparatomtalene for de andre midlene er et angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet. |
|
| Bør unngås | | Kombinasjonen er kontraindisert i prepartomtalen til Teonfovir disoproxil. I noen andre prepartomaler for preparater som inneholder tenofovir angis det at kombinasjonen ikke skal gis. |
|
| Bør unngås | | Anti-HIV-midler må unngås fra minst en måned før mobilisering av stamceller til minst 7 dager etter infusjon av Zynteglo. |
|
| Forholdsregler bør tas | Interaksjonen gjelder trolig bare tenofovir-alafenamid og ikke tenofovir-disoproksil. | Nedsatt konsentrasjon av tenofovir-alafenamid (40-50 %; vist for p-glykoproteininduktoren karbamazepin). Ved samtidig bruk av tenofovir-alafenamid og karbamazepin synker også konsentrasjonen av tenofovir i plasma med 20-30 %, noe som ikke er signifikant i denne sammenhengen. Likevel er det godt mulig at konsentrasjonen av aktivt tenofovir intracellulært vil å være signifikant redusert ved bruk av tenofovir-alafenamid. Samtidig bruk av tenofovir-disoproksil og p-glykoprotein-induktorer er ikke studert, men det er mulig at også tenofovir-disoproksil er et substrat for p-glykotprotein. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Mulig økt risiko for Fanconis syndrom. |
|
| Forholdsregler bør tas | Interaksjonen gjelder trolig bare tenofovir-alafenamid og ikke tenofovir-disoproksil. | Nedsatt konsentrasjon av tenofovir-alafenamid (40-50 %; vist for p-glykoproteininduktoren karbamazepin). Ved samtidig bruk av tenofovir-alafenamid og karbamazepin synker også konsentrasjonen av tenofovir i plasma med 20-30 %, noe som ikke er signifikant i denne sammenhengen. Likevel er det godt mulig at konsentrasjonen av aktivt tenofovir intracellulært vil å være signifikant redusert ved bruk av tenofovir-alafenamid. Samtidig bruk av tenofovir-disoproksil og p-glykoprotein-induktorer er ikke studert, men det er mulig at også tenofovir-disoproksil er et substrat for p-glykotprotein. Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av atazanavir (i gjennomsnitt 20-40 %), økt konsentrasjon av tenofovir (i gjennomsnitt 20-40 %), mulig økt risiko for bivirkninger (spesielt nefrotoksiske effekter) av tenofovir. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Mulig nedsatt konsentrasjon av det antivirale midlet (vist for efavirenz og lopinaivr). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av tenofovir (usikkert omfang). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av tenofovir (i gjennomsnitt 30 %). Mulig økt risiko for bivirkninger (spesielt nefrotoksiske effekter). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av tenofovir. Interaksjonsgraden vil variere avhengig av hvilket stoff ritonavir kombineres med, og alt fra en ubetydelig økning til rundt en fordobling i konsentrasjonen av tenofovir er rapportert . Økt risiko for bivirkninger (spesielt nefrotoksiske effekter) av tenofovir. Preparatomtalene for de spesifikke legemidene som man ønsker å kombinere, bør konsulteres. I flere preparatomtaler er det angitt at samtidig bruk ikke er anbefalt. |
|