| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier med itrakonazol, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter med itrakonazol). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med ketokonazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin. |
|
| Bør unngås | Gjelder ved peroralt inntak. | Nedsatt serumkonsentrasjon ketokonazol (gjennomsnittlig 95% i interakasjonsstudie med ranitidin), økt risiko for terapisvikt. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av bosutinib (8-9 ganger). |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av rupatadin (10 ganger). |
|
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, må man regne med at konsentrasjonen av ketokonazol kan synke med minst 80-90 %. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av triazolam (inntil 25 ganger). |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av fidaksomicin. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av repotrektinib (ca. 6 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av avanafil (14 ganger). |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av erytromycin. Mulig økt risiko for forlenget QT-tid og alvorlige arytmier. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av naloksegol (ca. 13 ganger). |
|
| Bør unngås | Gjelder bare trastuzumabemtansin (preparatet Kadcyla), ikke ordinært trastuzumab (preparatet Herceptin) | Økt konsentrasjon av DM1, som er en del av emtansin-komponenten i molekylet trastuzumabemtansin. Den kliniske betydningen av dette er ukjent. |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når ulipristal brukes over lengre tid (preparatet Esyma), ikke når ulipristal brukes som nødprevensjon i engangsdose (preparatet ellaOne) | Økt konsentrasjon av ulipristal (6 ganger) |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av avanafil (8-10 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for lurasidon. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av regorafenib (30-40 %), nedsatt konsentrasjon av dn aktive metabolittene M-2 og M-5 (90 %). Uforutsigbar nettoeffekt på virkningen av regorafenib. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av ibrutinib (ca. 25 ganger). |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av simeprevir (7-10 ganger basert på data med den krafitge enzymhemmeren ritonavir) |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av nimodipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved bruk av peroral nimodipin samtidig med inntak av sterke hemmere av CYP3A4. Ved bruk av intravenøs nimodipin vil trolig interaksjonsgraden være langt mindre enn dette. |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med andre dihydropyrinianaloger med tilsvarende grad av førstepassasjemetabolisme, (felodipin, nifedipin) må man forvente at konsentrasjonen kan øke til det femdobbelte eller mer ved samtidig inntak av sterke hemmere av CYP3A4. |
|
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol (gjennomsnittlig 80-90% i interaksjonsstudie med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
|