Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin) |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin) |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin) |
| Forholdsregler bør tas | | Forverrelse av diabetes. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin). |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt hypoglykemisk effekt. |
| Forholdsregler bør tas | Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling. | Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller). |
| Forholdsregler bør tas | | Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon). |
| Forholdsregler bør tas | | Doseøkning av antidiabetika kan bli nødvendig. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt hypoglykemisk effekt. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. |
| Forholdsregler bør tas | | Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. |
| Forholdsregler bør tas | Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre. | Økt hypoglykemisk effekt. |
| Forholdsregler bør tas | Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. | Forverrelse av diabetes. |
| Forholdsregler bør tas | | Forverrelse av diabetes. |
|