| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av litium (i noen tilfeller en reduksjon på inntil 40 %). |
|
| Bør unngås | | Nedsatt effekt av radiojod |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (4 ganger i en kasusrapport). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (10-30% i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke for preparater som ikke inneholder natrium. | Nedsatt konsentrasjon av litium. Størrelsen på nedgangen avhenger av hvor mye natrium som tilføres, men en reduksjon i litiumkonsentrasjonen på inntil 40 % er beskrevet. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder spesielt antipsykotika med sederende effekter. | Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Det kan også være en økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger ved kombinasjon med antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. Mulig økt risiko for toksisitet av antipsykotika. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av litium (20-50 %). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Risiko for nevrotoksiske effekter av litium (ataksi, tremor og andre nevromuskulære fenomener) til tross for uforandret konsentrasjon av litium i serum. I noen rapporter er også økte litiumnivåer beskrevet, men dette er usikkert. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke for preparater som ikke inneholder natrium. | Nedsatt konsentrasjon av litium. Størrelsen på nedgangen avhenger av hvor mye natrium som tilføres, men en reduksjon i litiumkonsentrasjonen på inntil 40 % er beskrevet. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt eller nedsatt konsentrasjon av litium (motstridende data, variasjoner fra en reduksjon på 20 % til en økning på 60 % - effekten kan være avhengig av topiramatdosen). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (vanligvis 30-40%; inntil 4-5 ganger i kasuistikker). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium, økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (10-30 % i interaksjonsstudier; mer i enkelte kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for litiumtoksisitet, noen ganger med økt litiumkonsentrasjon, andre ganger med normal litiumkonsentrasjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (20-125 % i kasuistikker). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (20-60% avhengig av type NSAID), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av litium (i gjennomsnitt 30 %) i en studie med 6 pasienter. Økt konsentrasjon av litium i en annen kasuistikk. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium, økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (25-30 % i interaksjonsstudier, dvs. 0,3-0,4 mmol/l, mer i enkelte kasuistikker; gjelder tiazidkomponenten), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè). For kombinasjonspreparater med ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister, vil det tilkomme en ytterligere økning i litiumkonsentrasjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av litium (20-60% avhengig av type NSAID), økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) |
|