| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (5-6 ganger ved midazolam p.o, sannsynligvis betydelig mindre ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam. Basert på data fra andre enzyminduktorer vil effekten trolig være kraftig (anslagsvis 60-90 % reduksjon i midazolamkonsentrasjonen) ved peroral bruk av midazolam. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (5-6 ganger økning ved peroral bruk, langt mindre effekt ved intravenøs bruk). |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>95 %) ved peroral bruk av midazolam. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (gjennomsnittlig 5 ganger i interaksjonsstudier både ved p.o. og i.v. administrasjon av midazolam). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (3-6 ganger økning ved peroral bruk av midazolam noe avhengig av ribosiklibdosen, langt mindre effekt ved intravenøs bruk av midazolam). |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (6-10 ganger ved midazolam p.o., 2-3 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (8-16 ganger ved midazolam p.o., ca. 5 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (80-90 %) ved midazolam p.o. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (60-80 %) ved midazolam p.o. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (12 ganger ved peroral bruk av midazolam, 3-4 ganger ved intravenøs bruk av midazolam). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (6 ganger ved midazolam p.o., 2 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (10-20 ganger økt ved bruk av midazolam peroralt, trolig langt mindre ved bruk av midazolam parenteralt). |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (3-4 ganger ved midazolam i.v., 8-10 ganger ved midazolam p.o.) |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (40-70 % ved midazolam p.o.; 20-30 % ved midazolam i.v.). Sannsynligvis minimal påvirkning når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam (gjennomsnittlig 10 ganger ved midazolam p.o., ca. 3-4 ganger ved midazolam i.v.) |
|
| Bør unngås | Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig. | Nedsatt konsentrasjon av midazolam (90-95 %) ved peroral bruk av midazolam. Sannsynligvis minimal påvirkning ved intravenøs bruk av midazolam og når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall. |
|
| Bør unngås | Midazolam gitt peroralt bør unngås. Når midazolam gis intravenøst, bør dosen reduseres. Som enkeltdose gitt bukkalt i forbindelse med krampeanfall kan trolig vanlig midazolamdose gis. | Økt konsentrasjon av midazolam. Basert på data med den kraftige enzymhemmeren ritonavir, må det forventes en økning på rundt 10-12 ganger ved peroral brukt av midazolam og på 3-4 ganger ved intravenøs bruk av midazolam. |
|