Relevans
Bør unngås
Situasjonskriterium
Gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krafpeanfall er etter alt å dømme interaksjonen så liten av den kan ses bort fra, og midazolam kan gis som vanlig.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midazolam (40-70 % ved midazolam p.o.; 20-30 % ved midazolam i.v.). Sannsynligvis minimal påvirkning når midazolam administreres bukkalt som enkeldoser som anfallsstoppende behandling ved krampeanfall.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av midazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med peroralt midazolam bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres peroralt, kan den perorale dosen av midazolam forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. I akuttfasen vil det ikke hjelpe å seponere johannesurt siden det tar 1-2 uker før induksjonseffekten til johannesurt forsvinner.
Justering av doseringstidspunkt
-
Monitorering
-