Relevans
Bør unngås
Situasjonskriterium
-
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av vorikonazol intialt, etter hvert nedsatt konsentrasjon av vorikonazol (fremfor alt ved kronisk behandling med høye doser ritonavir, der en mer enn 80 % reduksjon i vorikonazolkonsentrasjonen er beskrevet). Denne effekten er avhengig av pasientens genetiske status for CYP2C19 (se også under). Konsentrasjonen av de midlene som brukes sammen med ritonavir i faste kombinasjoner kan øke (rundt en fordobling av konsetrasjonen av paritaprevir, en mindre økning for dasabuvir, ingen økning for ombitasvir er vist for ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av vorikonazol via CYP3A4. Ved kronisk behandling vil metabolismen av vorikonazol induseres via andre CYP-enzymer, i hovedsak CYP2C19. Hos langsomme metabolisører via CYP2C19 vil det ikke oppstå noen enzyminduksjon, og hemmingen via CYP3A4 vil være den eneste interaksjonsmekanismen. Induksjonseffekten er i tillegg avhengig av ritonavirdosen. Vorikonazol kan føre til nedsatt metabolisme av anti-HIV-midlene.
Dosetilpasning
Dosebehovet av vorikonazol vil være endret i kombinasjon med ritonavir. Dosereduksjonen av anti-HIV-midlet vanskeliggjøres hvis det brukes faste kombinasjoner, siden økningen av konsentrasjonen av de ulike komponentene som inngår ikke vil være like stor for alle. Derfor vil det, hvis mulig, være enklere å unngå kombinasjonen enn å dosejustere. Produsenten av preparatet Viekirax kontraindiserer samtidig bruk pga. uforutsigbar effekt. Hvis kombinasjonen ritonavir + vorikonazol er helt nødvendig, vil det være en fordel å genotype pasienten med tanke på CYP2C19-status før oppstart med vorikonazol. Hos raske metabolisører via CYP2C19 (ca. 95 % i befolkningen) vil konsentrasjonen av vorikonazol synke, mens vorikonazolkonsentrasjonen vil kunne øke til inntil det flerdobbelte hos langsomme metabolisører via CYP2C19.
Justering av doseringstidspunkt
-
Monitorering
-