Interaksjonssøk

Uheldige virkninger ved kombinasjoner av
legemidler til mennesker.

Substans 1:
Substans 2:
Substans 3:
Substans 4:
Substans 5:
Substans 6:
Substans 7:
Substans 8:
Substans 9:
Substans 10:
Substans 11:
Substans 12:
Substans 13:
Substans 14:
Substans 15:
Substans 16:
Substans 17:
Substans 18:
Substans 19:
Substans 20:
Substans 21:
Substans 22:
Substans 23:
Substans 24:
Substans 25:
Substans 26:
Substans 27:
Substans 28:
Substans 29:
Substans 30:
Substans 31:
Substans 32:
Substans 33:
Substans 34:
Substans 35:
Substans 36:
Substans 37:
Substans 38:
Substans 39:
Substans 40:
Legg til substans

Hva finner du i interaksjonssøk?

Søket viser interaksjoner for legemidler til mennesker, ikke legemidler til dyr. Legemiddelverket har fastsatt kriterier for hvilke typer interaksjoner som vises.


Tilbake til søkeresultat

Erytromycin - J01FA01
Pasireotid - H01CB05

Relevans
Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).

Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.

Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.

Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.

Justering av doseringstidspunkt
-

Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).

Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.

Kildegrunnlag
Indirekte data

Kilder
QT Drugs List

Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40.