Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av nilotinib (basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, vil konsentrasjon av nilotinib kunne øke til minst det dobbelte). Produsenten av nilotinib fraråder samtidig bruk. |
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av nilotinib. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av nilotinib vil synke med i størrelsesorden 80 %). |
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av neratinib (anslagsvis i størrelsesorden 4 ganger basert på tall med enzymhemmeren verapamil). |
| Bør unngås | | Økt risiko for alvorlige aytmier. |
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av mitapivat (anslagsvis inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen. |
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt |
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av nilotinib (ukjent omgang, men kan være betydelig), økt risiko for terapisvikt |
| Bør unngås | | Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat. |
| Bør unngås | | Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. |
| Bør unngås | | Økt risiko for alvorlige arytmier. |
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av selumetinib (anslagsvis 30-40 % basert på teoretiske data). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib. |
| Bør unngås | | Økt risiko for alvorlige aytmier. I tillegg økt konsentrasjon av nilotinib. |
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av nilotinib (i gjennomsnitt 80% vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
| Bør unngås | | Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjoner av denne typen er kontraindisert i preparatomtalen for flukonazol. |
| Bør unngås | | Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt |
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av repotrektinib (inntil 6 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). |
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av vardenafil (usikkert hvor stor effekten vil bli). |
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av tadalafil (usikkert hvor stor effekten vil bli). |
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (ca. 40 % reduksjon er vist ved samtidig inntak av natriumsirkoniumsyklosilikat og andre legemidler med pH-avhengig absorpsjon). |
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av zanubrutinib (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling). |
|