| Kombinasjon | Relevans | Situasjonskriterium | Klinisk konsekvens |
|
| Bør unngås | | Økt konsentrasjon av diazepam (inntil 3-4 ganger). Den studien som har undersøkt dette, har imidlertid ikke målt konsentrasjonen av den aktive metabolitten desmetyldiazepam, og det er sannsynlig at konsentrasjonen av denne vil være en del lavere enn vanlig. Dermed vil trolig påvirkningen av grapefruktjuice på totaleffekten av diazepam være betydelig mindre enn det man får inntrykk av ved å se på diazepamkonsentrasjonen isolert. |
|
| Bør unngås | | Økt risiko for sedasjon, nedsatt kognitiv funksjon, nedsatte motoriske ferdigheter og hukommelsestap. Mulig risiko for paradoksale effekter. Økt toleranse for benzodiazepiner i etanolfrie perioder hos alkoholavhengige, misbruksproblematikk. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen. |
|
| Bør unngås | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. Kombinasjonen er urasjonell sett i et farmakodynamisk perspektiv. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for hypotensjon, respirasjonsdepresjon og nedsatt bevissthet |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved sporadisk kombinasjonsbruk. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". | Økt risiko for CNS-depressive effekter, spesielt sedasjon og respirasjonsdepresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder esketamin brukt som nesespray (preparatet Spravato). | Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av fenytoin (inntil 80-90 %), nedsatt konsentrajon av diazepam (basert på data med andre enzyminduktorer). |
|
| Forholdsregler bør tas | Gjelder ikke ved engangsbruk av flukonazol. | Økt konsentrasjon av diazepam (gjennomsnittlig 2,5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av diazepam (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Nedsatt konsentrasjon av diazepam (60-70 % i interaksjonsstudier med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av diazepam (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for CNS-depressive effekter, spesielt sedasjon og respirasjonsdepresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt risiko for CNS-depressive effekter, spesielt sedasjon og respirasjonsdepresjon. |
|
| Forholdsregler bør tas | | Økt konsentrasjon av diazepam (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger |
|
| Ingen tiltak nødvendig | | Økt sedasjon/CNS-depresjon. |
|