Relevans
Bør unngås
Situasjonskriterium
Gjelder peroral bruk av oksykodon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oksykodon (80-90 % ved peroral administrasjon av oksykodon, 50-60 % ved parenteral administrasjon, vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin induserer metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjon med rifampicin og peroralt oksykodon bør generelt unngås på grunn av forventet svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dosebehovet ved bruk av oksykodon parenteralt forventes å være omtrent dobbelt så høyt ved samtidig bruk av rifampicin, men interaksjonsgrad vil variere mye og effekten av oksykodon bør monitoreres nøye.
Justering av doseringstidspunkt
-
Monitorering
-