Relevans
Bør unngås
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erytromycin. Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av erytromycin via CYP3A4. En studie har vist en femdobbelt økt risiko for plutselig hjertedød ved kombinasjon av erytromycin og sterke CYP3A4-hemmere. Dessuten additive farmakodynamiske effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
-
Justering av doseringstidspunkt
-
Monitorering
-