Relevans
Bør unngås
Situasjonskriterium
At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt kombinert med rifampicin. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen med rifampicin være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 % vist med rifampicin) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av midazolam via CYP3A4 i tarm og lever. Kraftig induksjon av førstepassasjemetabolismen.
Dosetilpasning
Kombinasjon med rifampicin og peroralt midazolam bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon med mangelfull effekt av midazolam. Midazolam kan administreres intravenøst eller bukkalt, men doseøkning kan være nødvendig.
Justering av doseringstidspunkt
-
Monitorering
-