Interaksjonssøk

Relevans
Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium
-

Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av vitamin D.

Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av vitamin D. Effekten er vist for enzyminduserende antiepileptika, men siden rifampicin, rifapentin og rifabutin også er enzyminduserende, forventes tilsvarende effekter på vitamin D ved bruk av disse midlene som ved bruk av enzyminduserende antiepileptika som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital.

Dosetilpasning
-

Justering av doseringstidspunkt
Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker rifampicin, bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk.

Monitorering
-

Legemiddelalternativer
-

Kildegrunnlag
Indirekte data

Kilder
Rubinger D, Korn-Lubetzki I, Feldman S et al. Delayed response to 1 a-hydroxycholecalciferol therapy in a case of hypoparathyroidism during anticonvulsant therapy. Isr J Med Sci 1980; 16: 772–4.

Maclaren N, Lifshitz F. Vitamin D-dependency rickets in institutionalized, mentally retarded children on long term anticonvulsant therapy. II. The response to 25-hydroxycholecalciferol and to vitamin D2. Pediatr Res 1973; 7: 914–22.

Mosekilde L, Melsen F. Anticonvulsant osteomalacia determined by quantitative analyses of bone changes. Population study and possible risk factors. Acta Med Scand 197; 199: 349–55.

Hunter J, Maxwell JD, Stewart DA et al. Altered calcium metabolism in epileptic children on anticonvulsants. BMJ 1971; 4: 202–4.

Hahn TJ, Avioli LV. Anticonvulsant osteomalacia. Arch Intern Med 1975; 135: 997–1000.