Interaksjonssøk

Uheldige virkninger ved kombinasjoner av
legemidler til mennesker.

Substans 1:
Substans 2:
Substans 3:
Substans 4:
Substans 5:
Substans 6:
Substans 7:
Substans 8:
Substans 9:
Substans 10:
Substans 11:
Substans 12:
Substans 13:
Substans 14:
Substans 15:
Substans 16:
Substans 17:
Substans 18:
Substans 19:
Substans 20:
Substans 21:
Substans 22:
Substans 23:
Substans 24:
Substans 25:
Substans 26:
Substans 27:
Substans 28:
Substans 29:
Substans 30:
Substans 31:
Substans 32:
Substans 33:
Substans 34:
Substans 35:
Substans 36:
Substans 37:
Substans 38:
Substans 39:
Substans 40:
Legg til substans

Hva finner du i interaksjonssøk?

Søket viser interaksjoner for legemidler til mennesker, ikke legemidler til dyr. Direktoratet for medisinske produkter har fastsatt kriterier for hvilke typer interaksjoner som vises.


​Kl​ikk på legemiddelnavn i venstre kolonne i søkeresultatet for å se mer informasjon om den aktuelle interaksjonen.
Tilbake til søkeresultat

Vitamin D - Se substanser
Rifampicin, rifapentin og rifabutin - Se substanser

Relevans
Forholdsregler bør tas

Situasjonskriterium
-

Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av vitamin D.

Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av vitamin D. Effekten er vist for enzyminduserende antiepileptika, men siden rifampicin, rifapentin og rifabutin også er enzyminduserende, forventes tilsvarende effekter på vitamin D ved bruk av disse midlene som ved bruk av enzyminduserende antiepileptika som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital.

Dosetilpasning
-

Justering av doseringstidspunkt
Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker rifampicin, bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk.

Monitorering
-

Legemiddelalternativer
-

Kildegrunnlag
Indirekte data

Kilder
Rubinger D, Korn-Lubetzki I, Feldman S et al. Delayed response to 1 a-hydroxycholecalciferol therapy in a case of hypoparathyroidism during anticonvulsant therapy. Isr J Med Sci 1980; 16: 772–4.

Maclaren N, Lifshitz F. Vitamin D-dependency rickets in institutionalized, mentally retarded children on long term anticonvulsant therapy. II. The response to 25-hydroxycholecalciferol and to vitamin D2. Pediatr Res 1973; 7: 914–22.

Mosekilde L, Melsen F. Anticonvulsant osteomalacia determined by quantitative analyses of bone changes. Population study and possible risk factors. Acta Med Scand 197; 199: 349–55.

Hunter J, Maxwell JD, Stewart DA et al. Altered calcium metabolism in epileptic children on anticonvulsants. BMJ 1971; 4: 202–4.

Hahn TJ, Avioli LV. Anticonvulsant osteomalacia. Arch Intern Med 1975; 135: 997–1000.